I går hadde vi en avslappende dag på Taganga. I dag drar vi til Minca og videre til Barranquilla for å hente Odd Erlend.

Minca er stedet som det lages kaffe. Og her besøkte vi en av de mange kaffefarmene i området. I tillegg badet vi i elven om gikk gjennom området. Ganske fint, men trolig ikke et sted vi drar tilbake til for å overnatte, slik vi tidligere hadde vurdert.

Kjøreturen til Barranquilla gikk tålig greit. Vår sjåfør viste seg å ikke være veldig kjent i sentrum. Så det endte med at vi måtte bruke vår navigasjon for å finne frem. Og navigasjonen vår var ikke helt bygget for et sted med skumle og trange gater. Så det første vi gjorde var å kjøre inn i et lokalt marked (eller noe sånt), der alle som stod rundt så stygt på oss. Og det ble bare trangere og tranger jo lenger inn i gata vi kom. Til og med sjåføren vår ble nervøs. Et øyeblikk trodde vi med sikkerhet at vi måtte rygge ut igjen samme vei. Det ville ikke endt bra. Med fullt av bagasje på taket, og dollartegnet stemplet i pannen, var vi rimelig nervøse. Heldigvis tutet sjåføren vår og ruset motoren som gal for å skremme vekk potensielle tyver. Og til slutt så vi igjen hovedgaten, og vi var på trygg grunn….inntil vi på nytt kjørte inn i en ny sidegate. Heldigvis ble gatene mer og mer ordentlige, og vi følte etter hvert en større trygghet. Men neste gang stoler vi ikke så blindt på gps’n, det er nå helt sikkert 🙂

Vi har mao ankommet Barranquilla, og sjekket inn på Barranquilla Plaza. For 160 kr/person kan vi vel si at vi har fått skikkelig luksus for en ekstremt billig penge.

Odd Erlend sitt fly er forresten forsinket, og er ca 2 timer forsinket. Det er derfor ikke sikkert at han rekker siste flyet fra Bogota kl 23:34. Men siden flyet angiveolig skal lande rundt 22:40 så ser det litt lyst ut, og det fremdeles en mulighet. Om ikke så finnes det hoteller rett  ved flyplassen som han kan overnatte på, og dra trygt videre i morgen tidlig. Vi får bare vente og se.

I dag har vi vært i Playa Brava i Tayrona Park. En 1 timers speedbåttur fra Taganga.

Pris pr pers for båt: COP$ 90 000 / 270 kr
Pris parkavgift: COP$ 40 000 / 120 kr

I går bestilte vi tur til det vi trodde skulle være områdets paradis, litt nord for Taganga, anbefalt av hostellet. Vi valgte en vanlig taxi, i stede for bussen, og stappet den med 5 voksne menn + sjåfør. Komfortabelt på en tur på 40 min en veg kan man si :-). Turen kostet COP$120 000 (Ca 400 kr) t/r.

Vi var ikke videre imponert når vi kom dit. Det blåste så vi ble fullstendig sandblåst mens vi satt der. Det var umulig å ete noe, for skulle man det var garantert halvparten bare sand. Fordelen var at du trengte ikke solkrem, for etter en liten stund var vi uansett dekket av sand 🙂 Enden på visa ble at vi måtte betale folk ved stranden for å helle vann rundt oss (det samme gjorde de andre på stranda) for å «holde» på sanda. Det funket! 🙂

Dette blir et kort innlegg. Strømmen gikk i går, i det vi skulle ned til byen og sjekke livet. Det ble bekmørkt, og strømme kom aldri tilbake… Vår reisehøytaler og lommelykter holdt liv i oss noen timer, men måtte til slutt konstatere at slaget var tapt. Da hadde bordet vi satt på fylt seg opp med sikkert 10 andre på hostellet som også hadde samme planer.

Mtp at det anbefales å ta taxi de 500 meterne ned til vannet fremfor å få gå pga kriminalitet etter kl 22 på kvelden, var det i hvert fall ikke noe poeng når hele bukta her var totalt mørklagt.

Etter 4-timer med buss, politikontroll og pissepause for Henning er vi nå i Taganga, rett nord for Santa Marta.

Taganga skal være et av stedene hvor det skal være bra liv, sportsaktiviteter og daglige båtturer til «gjemte» strender.

Vi har funnet oss en lite oase oppi fjellhylla, på Casa de Felipe. Et sjarmerende og bra hostel.

I utgangspunktet virker alt sikkert og trygt i Cartagena. Det er, som nevnt, mye politi i gatene. Det må jo være positivt, men det sier samtidig litt om kriminalitetsnivået. Historien vår amerikanske romkamerat her på hostellet fortalte er derfor litt urovekkende. Han ble i går stoppet av politiet (to politimenn) i en rolig gate, noe som, i og for seg, skulle antas å være «rutine», og helt greit. Men det han ble møtt med var noe ganske annet. Først mistenkte de han for å ha kokain eller annet dop på seg, og begynte derfor å visitere han. Greit nok, han hadde jo ikke annet enn lommeboken med seg, så det skulle jo ikke være noe problem. Den ene politimannen kjente ekstra godt i den ene lommen før han fortsatte å visitere. Til slutt sjekket han samme lomme en gang til, og fisket opp en pose med kokain. En pose vår romkamerat aldri hadde sett før. Etter masse trusler om tur til politistasjonen, og fengsel, måtte vår mann til slutte bare gi alt av penger han hadde. Rundt 500 kr fattigere, og tom for penger, fikk han gå videre. Så hvem skal vi frykte mest her nede? Rykter sier at flere gir seg ut for å være politi, uten å være det. Forhåpentligvis var det det som skjedde. Så langt har i hvert fall vi sluppet unna.

Ellers drar vi i dag videre til Tanganga, ved Santa Marta i dag. Jostein virrer rundt her og leter etter en privat bil for turen. Det ser ut til å være nesten umulig. Så det blir nok buss i stede.

Ja, gutta på tur her nå erobret Cartagena City og stemplet inn på Media Luna Hostel. Er relativt stort Hostel med veldig sentral beliggenhet. Her har de takterrasse uten bord/stoler og et basseng (som det er plass til 2 personer). Badet deler vi med en to andre 6-mannsdoorms (rom) med kun noen tøystrimler hengende i døråpningen som tydeligvis skal fungere som dør mellom rommet og dusj/dass.

I tillegg spiller naboen musikk på full guffe fra iPhonen sin i naborommet, og foreløpig minner musikken om den lokale musikken vi hørte på en taxitur i Jordan. Men dette har sin sjarm også. I hvert fall sier vi det inntil videre. Mulig en søvnløs natt kan endre mening 🙂

Når det gjelder inntrykket av Cartagena så langt virker det som en levende by, der de fleste henger ute i gatene og i parkene og nyter det livet her å by på, både lokale og turister. Fremdeles mye politi i gatene, men byen går for å være sikrere enn Bogotá, så litt mer bekymringsløst liv har nådd oss.

Nå er det leggetid.

God natt!

Da er vi på veg til Cartagena etter et par innholdsrike dager i Bogotá. Kommer mer når skikkelig Internett er tilgjengelig.

Varme og sol venter.

Sykkeltur rundt i Bogotá

Vi hadde lite forventninger til turen, og tenkte egentlig at det bare gikk raskere å sykle fremfor å gå rundt i byen, og tok derfor en 4 timers guidet sykkeltur rundt i byen. Det viste seg å være verdt pengene. En ekstremt engasjert guide guidet oss rundt i de forskjellige bydelene. Noen deler var rolige og trygge, blant annet der europeere en gang for lenge siden hadde bygget boliger, mens andre steder var svært utrygge, og vi ble anbefalt og hjemme kameraet når vi syklet igjennom. I hvert fall ikke ta bilder. I tillegg var vi innom Cafe de La Fonda som produserer kaffe, fikk smakt utsøkt gatemat og sett edelstener bli omsatt på torget.

Partybuss til Chia, litt nord for Bogotá (ca 45 min)

Bogotá «down town» var ikke det perfekte utested for oss turister, men dette hadde hostellene i området funnet en løsning på. Løsningen var å kjøre oss 45 min ut til et hipt utested for turister og relativt rike Colombianere.

Dette var et enormt utested. Det var så mange barer og steder å henge at vi nesten ikke fant veiene ut igjen når vi skulle dra. Å gå fra den ene siden til den andre tok sikkert 15 min. Selv om det var stort var det bra. Bål, dansegulv, chilloutområde og disco.

Generelt er Colombianere som folk flest, hyggelige. Men etter at Olav hadde satt seg ned for å snakke med noen lokale, trodde, tydeligvis en kjæreste, at Olav dreiv å la an på dama. Dette endte faktisk med at Olav blei overfalt og slått ned. Liggende nede fortsatte fyren og sparke vår kjære Olav. Men bare noen sekunder etter var alle vaktene og en haug med hjelpere der for å berge livet til Olav. Og etterpå hadde vennene deres så dårlig samvittighet at Olav blei påspandert drinker og øl for å bøte på. Utrolig nok kom Olav fra det uten en skramme, og flere drinker rikere. 🙂

Akkurat sjekket inn på Hostel Sue etter pirattaxi fra Flyplassen. Dette lover bra.

…og vi er på vei 🙂

Da er det kun timer igjen, og Harald har allerede pakket sekken:

Henning, Jostein, Olav, Harald og meg på eventyr. Odd Erlend kommer etter om en uke. Følg med så får du se.

Mulige reisemål: San Gil,  Guayaquil og Galapagos.
Sikre reisemål: Bogota og Cartagena
Mulig reisemåte: Leiebil

Når det gjelder leiebil er det litt vanskelig å tolke reisetipsene. Mange (ok, noen da) har leid bil, med hell, i Colombia, men generelle reiseråd i reisebøker er ikke så overbevisende. Vi får forhøre oss litt når vi kommer ned. Buss og taxi er ekstremt billig, så det er jo et ryddig alternativ.