På tide å komme oss videre. Le Peninsula var definitivt bra. Blue Bay Marina Park var veldig bra. Men vi måtte videre. Å ligge under innflyvningen til Mauritius er greit et par dager, men tror nok øya har så mye mer å gi. Så derfor anbefales det å komme seg videre. Og det rådet fulgte vi. Og kom oss videre. Og med den turboen av en bil vi hadde skaffet oss bare klødde det i fingrene etter å frese av gårde. Ekstremt billig billig bil forresten. 2500 kr for to uker. Og en full tank kostet ikke mer enn 300 kr. Og for det tror jeg vi kan kjøre øya rundt 10 ganger minst. Et kupp med andre ord!

Men, selv om mange liker prat om bil – spreke biler – er ikke det denne tråden skal handle om. Det er «Karamell» (Chamarel). Og Flic en Flac. Men først Chamarel. I Lonely Planet beskrives Chamarel som en tropisk oase i Mauritius (skal ikke insistere på at det er nøyaktig det som stod). Men det er en avveksling fra landet forøvrig – hvite strender og palmer – her er det litt jungel istede. Og et enormt vannfall (kan nok bare kjør forbi – hvis du er fra Norge i hvert fall).

Uansett, etter anbefaling fra Lonely Planet stoppet vi hos Palais de Barbizon, sentralt i Chamarel. Faktisk ganske sjarmerende på sin måte. En eventyrforteller som vert og ei budeie som kokk. Han kjente til Olle (Ole Gunnar Solskjær) – som alle kjenner her nede. Og hun kjente til hvordan få det til å se mest mulig slitsomt ut å servere mat – ikke smil – ikke le – bare gjør jobben din mens du sleper etter deg den kroppen du har. Men maten var god. Bare ikke glem å forberede deg på en og annen turistbuss som nesten kjører ned restauranten hvert 2.minutt. I høy hastighet sitter de på hornet i det de paserer. Duverden hvor mye man får for 100 kr per pers. Ja, glemte jeg å si at det kanskje skulle fremstå litt autentisk? Da var det ekstra kult at man plutselig hørte espressomaskinen rundt hjørne freste bønner for full maskin. Skal du hit vil du bli sjarmet, men vær klar over hva du går til. Faktisk var Mona mindre skeptisk enn jeg var når vi gikk derfra.

Men rett skal være rett. Det var faktisk veldig godt. Fint servert. Og hyggelige ansatte. Alt i alt 7 av 10 poeng. Mulig det er verdt å ta en tur oppom Rum-destileriet litt lenger opp – det rakk ikke vi – men sikkert verdt en visitt mtp utsikten. Er jo tross alt nasjonaldrikken her 🙂

Men nå nyter vi livet i Flic en Flac, hos Anelia. Vet ikke om det er en person, men stedet er i hvert fall fantastisk.