Vi hadde kun 2 dager igjen og vi måtte rekke en vulkantur. Det stod mellom å gå på Pacaya eller bestige Vulcan De Acatenango for se over til Vulcan De Fuego. Vi visste at sistnevnte ville være den største opplevelsen. Men den innebar også at man måtte bestige en 3976 m høy vulkan der overnatting var en del av greia. Og flyet vårt gikk kl 14 dagen etter. Det kunne gå. Jeg var nok mest skeptisk, men Harald og Olav holdt motet oppe og gav seg ikke. Til slutt fikk vi såpass mange gode svar fra Tropicana Hostel i Antigua at også jeg lot meg overtale til å bli med. Visste jo at dette var en tur man bare «må oppleve», så det å ikke dra hadde vært en tragedie. Tropicana fikset at vi fikk egen guide til toppen og klær som var på plass i bunn av vulkanen slik at vi slapp omveien via hostellet. Dermed kunne vi kjøre rett til vulkanen og møte opp vesentlig senere enn vi ellers måtte ha gjort. Så ca kl 13 begynte vi å gå, selv om de fleste turene startet i 10-11-tiden.

Prisen var såvidt dyrere enn om vi hadde gått sammen med resten av de som reise via Tropicana Hostel, og vi brukte kun 3 timer opp i stede for de 6 timene de andre brukte. Men det kostet og var brutalt slitsomt. 1200 høydemeter og 10 km, med en ekstrem stigning i starten, kjentes flere dager etter at vi kom hjem til Norge.

Men når vi endelig kom til toppen var opplevelsen langt over forvetningene. Vulkanen var full av futt og det var nesten umulig å få sove pga drønnene fra Fuego. Det var høyt som et kraftig tordendrønn. Helt sinnsykt. Definitivt en vannvittig bra opplevelse.

Og med løpeturen ned fra toppen på 1 1/2 time rakk vi også en rask tur innom Antigua for en dusj og en kjapp sightseeing før flyplassen.

Og dermed var ferien over.