På søndag hentet vi ut bilen hos Sixt…

…og endelig kunne høstens roadtrip starte. Mona kunne godt tenkt seg en gul bil, men desverre var alle de gule bilene leid ut. Kan ikke si annet enn at det var svært tungt for oss begge ?. Men slukøret valgte vi å beholde vår bil, og kom oss i vei. Valgte kyststripen fra Miami og sørover. Her var det den ene rikmannsvillaen etter den andre. Kunne godt ha bodd her en dag eller to, men hvem har penger til det?!

Noen timer senere tok vi en lunsjpause i Key Largo, smakte på en Key West Ale hos Snooks’ Bayside før vi, noe forsinket (fant vi ut), kom oss videre…

…dermed rakk vi aldri solnedgangen i Key West den dagen, men var like kult å se solnedgangen FØR vi kom frem. Milevise broer som ender opp på «verdens ende» (Key West), og sola bak der igjen som bare forsvant i avgrunnen. Heilt fantastisk. Heilt utruleg.

Vi var selvfølgelig bortom Key West’s mest oppskrytte punkt. USA sitt sørligste punkt på kontinentet. Kø så langt øyet kunne se, bare for å få knipset et bilde av seg selv og «greia». Vi droppet det, men knipset heller et selfi på siden.

Ellers er Key West absolutt et anbefalt reisemål. Sjarmerende hus og gater, samt en fantastisk utsikt over solnedgangen på Mallory Square.