…og inn kom Dqae Qare Campsite i stede. Hvorfor? Værsjekk mens vi var i Maun og kontinuerlig øs pøs regn. Bare på besøket hos skogvokterne i Maun gav oss indikasjoner på at regnet som høljet ned ødela våre muligheter. Et løp fra bilen og inn til kontoret, på 20 meter, gjorde oss gjennomvåte. Som du ser nedenfor venter vi på finværet. Skogvokterne gav det en liten sjanse. Ringte til de som var i parken. Meldingen var at masse biler som satt seg fast, og det var fullstendig kaos. Dagen før hadde det vært fint å kjøre inn. Uflaks.

Som sagt, det var bare å gi opp. Vi fant derfor Dqae Qare Campsite, nær Ghanzi, som et solrikt alternativ. Eneste stedet i Botswana det ikke regnet. Gode anmeldelser hadde det også fått.

På veg dit ble vi stoppet på grensen mellom det nordlige og sørlige distriktet.  Makan til grensevakt skal man lete lenge etter. Greit nok, de måtte se igjennom bilen for å se hva vi hadde med oss. Litt kjøtt vi hadde kjøpt i butikken i Maun…IKKE GREIT. Men til vår overraskelse mente gubben at vi ikke skulle kaste maten. Nei, aldeles ikke! Vi fikk faktisk ikke lov til å kaste maten. Her var det bare å finne frem primus å steikepanne. Beskjeden var: «Steik maten nå, så kan du ta det med videre». Og det ble sagt på en svært hyggelig måte, så ikke noe kritikk her. Men litt satt ut ble vi da han kom med kokketips. Han ville brukt olje. Smør er ikke vanlig her nede. Og når vi steiket runde nr 2 sa han tydlig fra at vi måtte huske smør i panna. hehe… ikke en helt vanlig grensevakt dette altså.

Og endelig kom vi frem til sol i Dqae Qare.

Her var det basseng (som viste seg å være en tragisk affære da ingen hadde satt i gang pumpa i bassenget), Masse parasitter. Ikke fulltreffer. Vi ble vaktmestere. Startet pumpa. Fikk på sikringen. Startet rensingen.  Uten noe videre bidrag fra eierne. Litt skuffende engasjement der.

Men derimot bushwalk og vandrehistorier rundt bålet var faktisk litt artig, selv om de nok hadde lavsesong, og ikke hadde helt bemanningen til å ta oss i mot for slik oppdrag.

Og kvelden og natta viste seg fra en fantastisk side.

I Kanye stoppet vi på en bilvask og opplevde verdens lykkligste familie. De synes det var veldig kult at vi stoppet nettopp der. Og tvang oss til å ta et «familiebilde». Det var så hyggelig at vi var ikke vanselig å be.

 

Ellers gikk tilbakeleveringen av bilen i Johannesburg greit, og vi dro rett til Johannesburg sin Fox St, og Curiocity Joburg. Fox St er en av få gater i Johannesburg som har døgnvakt, og er å ansee som ganske trygg.