Samana
Halvøya Samana har ganske høy bompengeavgift for å kjøre inn dit, noe som gjør at halvøya ikke er belastet med alt for mye turister, men gjør også at halvøya inneholder flere rike utledninger som har kjøpt tomter, og noen områder minner litt om hyttefelt i fjellheimen i Norge. Kanskje litt synd mtp at de kaprer en del av de fine strandlinjene i landet.
Coson Bay
Utenfor Las Terrenas ligger Coson Bay, og ligger i starten av halvøya Samana. Et av stendene i Den Dominikanske Republikk der man kan spotte hvaler. Og i tillegg er strendene like fantastiske her som mange andre steder i den Dominikanske Republikk. Vi overnattet 2 netter på Coson Bay Residence, leid via Airbnb. Faktisk en del av hotelområde, og dermed både basseng og service langt over hva vi forventet. I utgangspunktet litt avsides fra omverdenen, men ikke langt unna ligger sentrum Las Terrenas.
Las Terrenas
Las Terrenas er byen/tettstedet rett ved Coson Bay. Restauranter og hoteller nede ved stranden. Anbefales å ta en tur innom hvis du er på disse kanter. Og ikke dyrt er det å ta motorsykkeltaxi hjem igjen etter en lang dag.
Samana og haisafari
Det store høydepunktet for meg, Olav og Harald, var Hvalsafarien vi skulle på i nærheten av Samanã. I hvert fall for meg og Olav. Tror Harald hadde lyst til å utnytte de siste dagene i sola, så han var litt mer usikker. Men synes resultatet var såpass bra at det var verdt det!
Las Terrenas til Las Americas, Santo Domingo
Tidlig 11.februar hadde vi planlagt å kjøre de 3 timene fra Las Terrenas til flyplassen ved Santo Domingo. Vi hadde brukt opp alle pengene (nesten) for å unngå å ha lokale penger igjen når vi skulle forlate landet. Eneste vi skulle gjøre var å betale oss igjennom noen bommer og levere bilen før flyavgang. Plankekjøring. Men, til vår store overraskelse, har Dominikansk politi INGEN fartskontroller andre steder enn ca 5-10 mil utenfor sentrum av Santo Domingo. Ja, folk kjører gjennom tettbegygde strøk som GALE! Så vi ante fred og ingen fare når vi nærmet oss Santo Domingo. Lå godt over fartsgresen (110 km/time i 80 sonen). Veien var jo finere enn motorveien i Norge. Trodde 80 km/t var en vits. Og alle kjørte jo forbi oss om vi lå under. Så vi tok sjansen.
Men DER stod han. Politimester Santo Domingo. «Hah…her skal dere ikke komme unna»…tenkte han… «dumme turister skal vi ta!»…og så ble det. 400 kr fattigere kjørte vi videre. Og nå med laver hastighet. Ingen stopper vel en bil i 85-90 km/t i 80-sonen tenkte vi…men rett rundt 3. sving stod motorsykkelpolitiet og gjorde en ny måling. Og nå var vi raka fant. Skal han virkelig lage problemer for hastighet såvidt over fartsgrensen?! Joda, han hadde snakket med forrige politimann han…og vi kunne jo ikke akkurat protestere…det hadde jo gått litt for fort… Og denne gangen var han klar med Google Translate…»dere kommer ikke ut av landet nå». Seriøst…vi var uten penger…skulle vi virkelig ende våre dager i Den Dominikanske Republikk? Nei, takke meg til…dette var ikke bra! Etter 10-15 min, der politimannen surret rundt bilen, skjønte vi at håpet var ute….vi måtte ta tapet med fatning…
…og der satt vi…vi skulle i fengsel. Men vent, Ida, du har ikke tilfeldigvis noen Euro igjen? Jo, jeg har 40…nei, 60 Euro her… Åj…vi var reddet. 40 Euro fattigere, og vi var på veg videre. Puh.
San Juan
Über
Faktisk første møte med Über jeg har hatt. Her i Puerto Rico. Vurderte det i Dominikanske Republikk, men var vanskelig siden man trenger å være koblet til nett. I Puerto Rico er det billigere da det er en stat i USA. Über må være verdens gavepakke til turister på nytt sted. Har ALDRI opplevd enklere måte å ta taxi på et sted enn ved hjelp av Über. Avtalt pris før tur, fine biler og ekstremt hyggelige sjåfører. Man forstår hvor mye det har å si å kunne gi sjåfører tilbakemelding. Mens de tradisjonelle taxisjåførene kunne kjøre på full musikk, tute og kjøre som noen tullinger, var Übersjåførene rolige, behagelig og en fryd å sitte på med. Og du slapp å prute eller bli lurt til å betale for mye.
Håper virkelig taxibransjen klarer å utnytte Über i stede for å gå i mot det. Mer forutsigbar hverdag for alle parter får man ikke. Må bare reguleres slik at også disse sjåførene må betale skatt, slik vanlige taxisjåfører må.
Old San Juan / Byen
Old San Juan / Festningen og parken
Andalucia Guest House / Harald i stampen
I San Juan overnattet vi på Andalucia Guest House, anbefalt i Lonely Planet. Relativt sentralt, og nær stranda. Siden vi kun skulle være 2 dager i Puerto Rico var dette et godt valg. Hyggelig ansatte og fint innredet. Siden vi skulle ta flyet mot Norge 21:10 på kvelden og spurte Andalucia Guest House, fint, om vi kunne lagre bagasjen der og få en nøkkel slik at vi kunne gå inn og ut der i løpet av ettermiddagen. Det skulle ikke være noe problem…men da visste vi ikke hva Harald kom til å finne på utover ettermiddagen.
Mens jeg og Olav gikk rundt i Old San Juan viste det seg at Harald hadde kjøpt inn noen flasker med Corona, hoppet opp i badestampen og knust en flaske. Først når jeg og Olav kom tilbake sa de ansatte i fra. Tror faktisk sjefen sjøl var en av de. Men de henvendte seg ikke til Harald. Neida, de kom til meg og Olav. Plutselig ble vi dratt inn i gjørma Harald hadde stelt i stand. Takk og lov at de også, til slutt, sa i fra til han også… 🙂 Greit nok, vi pakket sakene og stakk til nærmeste iskiosk og hang der til taxien kom.
Men ikke nok med det, i sikkerhetskontrollen tok Harald nøkkelen til Andalucia Guest house opp av lomma…ja, de hadde tidligere på dagen sagt at de hadde så få nøkler, så det var viktig å få de igjen…så greit nok, vi var veldig fornøyd med Andalucia, men tviler på at de var like fornøyd med oss.
San Juan – Oslo / Flyreisen hjem
Når vi trodde vi var over ubehagelige overraskelser på turen (les: Harald i badestampen) var over kom en ny overraskelse. Spesielt Olav og Marianne ble rammet. De hadde de to plassene nærmest nødutgangen, OG også toalettet. Norwegian hadde vel hatt et lite, hendig, uhell på turen over. For ved toalettdøra så man tydelig at dassen hadde tatt veien ut på gulvet. Og siden det ikke var ledige seter andre steder på flyet endte det med at Marianne og Olav ble sittende i en relativt stram urinlukt hele turen over til Norge. Nå skal det sies at man vender seg til slik lukt, så satser på at den gradvis forsvant fra luktesansene deres 🙂
Oslo, Norge
Ingen overraskelse at det var snø tilbake i Norge. Endelig tilbake til hverdagen og jobb…(!)