Alle innlegg av Tarjei

Florida Keys

Etter 2 + 1/2 dag i Key West var det slutt. Vemodig, men alle visste vi at dette ikke varte. Dyrt var det også. 1475 kr/natt for et lite hostel. Det er stivt. Litt billigere i Key Largo. Drift Hotel til 960 kr/natt, rett ved vannet, og tilnærmet privat brygge…rett og slett en litt annen verden.

Men på vegen dit var vi innom The Moornings Village, stedet fra Netflix-serien Bloodline. Bildene nedenfor taler for seg selv.

Men å få sett området var ikke enkelt når man ikke overnattet der. I resepsjonen var det lite hjelp å få. Så vi kjørte bare selv litt nedenfor, og parkerte så nærme beach’n som vi klarte. Mona fikk heldigvis ikke med seg skiltene som tydelig fortalte «No trespassing». Så da klarte jeg å lure ho med helt ned. Men det tok ikke lang tid før også ho var så varm i trøya at det å gå ut på brygga og legge seg i hengekøya føltes helt normalt. Men vi dro det ikke langt og kom oss bort derfra før noen skulle oppdage at vi var der….trodde vi. Men selvfølgelig, på veg opp igjen til bilen ble vi oppdaget av gartneren og renholderen…og de synes ikke dette var greit. De gav oss følelsen av å ha gjort et innbrudd. Egentlig fortjener de derfor ikke noe positiv omtale, men greit, de skal få for beliggenhet og ekstremt velholdt område. Det så aldeles nydelig ut. Så vil, selv om de oppfører seg noe dårlig mot forbikjørende, anbefalt en natt eller to her… hvis du tar deg råd.

Siste post i dag var John Pennekamp Coral Reef State Park for å dykke (snorkle). For 60 dollar (Litt i overkant mye) fikk vi en 2,5 timers tur ut til noen fantastiske korallrev 40 min båttur ut fra kysten.

Avsluttet ellers dagen i Flamingo Visitor Center, ca 1 time inn i Everglades…

…og fikk med oss noen alligator som lekesloss før vi måtte ta helt kvelden.

Nå kun to dager igjen. Tiden går fort 😬.

Key West

På søndag hentet vi ut bilen hos Sixt…

Ford Mustang, Sixt, Miami (Foto: Tarjei)

…og endelig kunne høstens roadtrip starte. Mona kunne godt tenkt seg en gul bil, men desverre var alle de gule bilene leid ut. Kan ikke si annet enn at det var svært tungt for oss begge 😜. Men slukøret valgte vi å beholde vår bil, og kom oss i vei. Valgte kyststripen fra Miami og sørover. Her var det den ene rikmannsvillaen etter den andre. Kunne godt ha bodd her en dag eller to, men hvem har penger til det?!

Noen timer senere tok vi en lunsjpause i Key Largo, smakte på en Key West Ale hos Snooks’ Bayside før vi, noe forsinket (fant vi ut), kom oss videre…

Snooks’ Bayside, Key Largo, Forida Keys (Foto: Tarjei)

…dermed rakk vi aldri solnedgangen i Key West den dagen. Litt synd er at jeg kun har solnedgangen på veien dit på den andre kameraet, men var like kult å se solnedgangen FØR vi kom frem. Milevise broer som ender opp på «verdens ende» (Key West), og sola bak der igjen som bare forsvant i avgrunnen. Heilt fantastisk. Heilt utruleg.

Vi var selvfølgelig bortom Key West’s mest oppskrytte punkt. USA sitt sørligste punkt på kontinentet. Kø så langt øyet kunne se, bare for å få knipset et bilde av seg selv og «greia». Vi droppet det, men knipset heller et selfi på siden.

Ellers er Key West absolutt et anbefalt reisemål. Sjarmerende hus og gater, samt en fantastisk utsikt over solnedgangen på Mallory Square.

Solnedgang, Key West (Foto: Tarjei)

Seashell Hostel

Miami by day

Når vi ankom hotellet vårt første kvelden var Über-sjåføren litt usikker på om vi hadde havnet på rett sted. Han utbrøt spontant: «It can’t be here. This is a bad neighborhood.» Dagen etter var det lett å se at dette ikke var et sted man surrer rundt på egenhånd seint på natta. Men sjarmerende B&B er det vi har booket oss inn på, så ikke værre enn å bruke litt Über til og fra.

Frokost på The Copper Door B&B (Foto: Tarjei)

Kult var det når vi først nærmet oss South Beach. Masse private boliger ved vannkanten, med privat brygge og egen båt. Ikke mye «åpent for alminnelig ferdsel» her i gården.

Vi rakk også innom Joe’s Stone Crab for en krabbelunsj. Litt overraskende var det at de skrøt av en av deres spesialiteter. Det var nemlig å ha så ferske krabbeklør som mulig ved å ta av en og en fot mens krabben levde. Hmmm…

Og rundt i Miami klarte vi best med bysykler, som har kommet hit også. Ikke like bra som løsningen i Bergen og Oslo, men helt ok. 24$ for 24 timer er allikevel litt stivt.

Fant ut til slutt at vi faktisk la bak oss hele 25 km på sykkel i dag.

Utrolig velkomst

Flyet landet litt før tiden. Veldi bra! Men det var før vi visste at vi skulle bli stående i over 2 timer i passkontrollen. «Welcome to The United States of America» stod det på store bannere. Takke meg til,…FOR en velkomst! Ei av vaktene klarte til og med å si at grunnen til den lange køen var at vi som kom med Norwegian kom for tidlig. 10 min før tidlig. Ja, det pleier å ende med 2 timer kø. Morsom. Så nesten 3 timer etter landing satte vi oss endelig i en Über og kom oss inn til The Copper Door B&B, Downtown Miami.

Über fra Fort Lauderdale til Miami

Men nå har vi sovet ut og klar for en fantastisk dag. Og med utsikten fra vinduet sier vi over og ut inntil videre 😊

Utsikt fra soveromsvinduet (Foto: Tarjei)

Oppsummering

Hvilke land
Sør-Afrika, Botswana, Zimbabwe og Zambia

Les mer på Olav sin reiseblogg:

Leiebil: Bushtrackers Africa
Johannesburg (Sør-Afrika)

Leiebil etter kjøring i Chobe Nasjonalpark
Opprigget campingbil (Bushtrackers)

Utleieselskapet av leiebil fortjener definitivt en anbefaling. Bushtrackers Africa (Se Google Maps)  formidlet tydelig informasjon helt fra vi bestilte til vi ankom. Heather, og et par hjelpere, gikk igjennom bilen ved henting. Og bilen var perfekt utstyrt med telt på taket, som var ekstremt enkelt å slå opp, samt kjøkken, kjøleskap og diverse hjelpemidler hvis vi skulle sette oss fast. Når vi fikk noe problemer på grensen til Zambia var Bushtrackers (Heather) rask til å bistå med å sende over oppdaterte dokumenter både på MMS og Whatsapp. Det var kun snakk om minutter. Og på grensen er raske avklaringer viktig.

Bilen vi leide var en ombygd Toyota Hilux 2,4 GD6 (4×4) som viste seg å ta seg ekstremt godt igjennom nasjonalparken (Chobe) i Botswana, uten problem, selv med store og dype vanndammer (ca 1 meter dype, hver 20. meter – totalt kanskje 500 stk). Og bilen gikk lett langs hovedveien. Var ingen problem å holde farten på litt i overkant av fartsgrensen, som stort sett var 120 km/t.

Øknomi: 

ALLE utgifter, 3 personer (inkl fly)

Totalt brukte vi Ca 20 000 kr/pers. For fly, bil, overnatting, underholding og ALT forbruk. Dette er billig. En pakkereise i samme antall dager koster minst 25 000 kr, og det er i et reisefølge med flere andre, der planen er fastsatt fra dag en.

  • Inngang til Chobe: 110 kr/dag per pers
  • Campsite utenfor park: Ca 100 kr/natt per pers
  • Campsite inne i park: Ca 30-50 dollar/natt per pers
  • Dyre grenser:
    • Grensepassering til Zimbabwe: 300 kr/pers + 100 dollar for bil (skulle vært halvparten)
    • Grense Zambia, bil: Ca 50 doller
    • Grense Zambia, pers: Ca 50 dollar
  • Strikkhopp Victoria Falls: 1250 kr/pers
  • Video fra strikkhoppet: 415 kr/pers
  • Forbruk diesel: 3 000 kr
  • Totalt leiebil: 11 706 kr
    • Leiepris: 9 768 kr
    • Rep steinsprut + bulk på tak: 1 950 kr

Overnatting

Skal jeg dra frem steder som bør være sikre overnattinger bør det være:

  1. Paradise Campsite, Savuti, Chobe, Botswana
  2. Jollyboys Backpackers, Livingstone, Zambia

Resetider / reisevei

Antall km reisevei pr dag

Totalt reise (eks fly):
– Tid: 55 timer (inkl kjøring i nasjonalparken)
– Avstand: 3190 km

Land

De mest imøtekommende personene på turen møtte vi i Botswana. Botswana fremstod som et I-land med et mer primitivt preg. Alle var veldig imøtekommende og hyggelige. Ingen unntak. Og du følte deg trygg overalt. Eneste grunnen til å ikke kjøre om kvelden var fare for hull i veien og dyr. Ikke ran eller folk med andre skumle hensikter.  Landet er ganske flatt. Hovedveiene er veldig bra. Sideveiene er langt værre. Men helt ok med den bilen vi kjørte. Annerledes var det å komme til Zimbabwe. Her bar det preg av at den nylig avgåtte presidenten har hatt litt for lang fartstid. Mye korrupsjon og lite skrupler for å lure turister. På grensen måtte vi betale 50 dollar ekstra for å komme inn i landet. Du visste du ble lurt. Men kunne ikke gjøre noe mot det. Alle grensevakter var med på scam’n. Videre kom vi til Zambia. Et noe billligere land enn Zimbabwe. Og definitivt mer hyggelig. Men her jobbet de tregt. Spesielt på grensen. Her tok det lang tid, og fremstod ganske kaotisk, både ut og inn av Zambia. I motsetning tok det bare noen minutter å dra inn/ut av både Botswana og Sør-Afrika.

 

Deseption Valley utgikk…

…og inn kom Dqae Qare Campsite i stede. Hvorfor? Værsjekk mens vi var i Maun og kontinuerlig øs pøs regn. Bare på besøket hos skogvokterne i Maun gav oss indikasjoner på at regnet som høljet ned ødela våre muligheter. Et løp fra bilen og inn til kontoret, på 20 meter, gjorde oss gjennomvåte. Som du ser nedenfor venter vi på finværet. Skogvokterne gav det en liten sjanse. Ringte til de som var i parken. Meldingen var at masse biler som satt seg fast, og det var fullstendig kaos. Dagen før hadde det vært fint å kjøre inn. Uflaks.

Venter på finværet i Maun

Som sagt, det var bare å gi opp. Vi fant derfor Dqae Qare Campsite, nær Ghanzi, som et solrikt alternativ. Eneste stedet i Botswana det ikke regnet. Gode anmeldelser hadde det også fått.

På veg dit ble vi stoppet på grensen mellom det nordlige og sørlige distriktet.  Makan til grensevakt skal man lete lenge etter. Greit nok, de måtte se igjennom bilen for å se hva vi hadde med oss. Litt kjøtt vi hadde kjøpt i butikken i Maun…IKKE GREIT. Men til vår overraskelse mente gubben at vi ikke skulle kaste maten. Nei, aldeles ikke! Vi fikk faktisk ikke lov til å kaste maten. Her var det bare å finne frem primus å steikepanne. Beskjeden var: «Steik maten nå, så kan du ta det med videre». Og det ble sagt på en svært hyggelig måte, så ikke noe kritikk her. Men litt satt ut ble vi da han kom med kokketips. Han ville brukt olje. Smør er ikke vanlig her nede. Og når vi steiket runde nr 2 sa han tydlig fra at vi måtte huske smør i panna. hehe… ikke en helt vanlig grensevakt dette altså.

Tvangssteking på grensen pga bakteriefare

Og endelig kom vi frem til sol i Dqae Qare.

Ballspill på campen
Jaktkunsten til de innfødte

Her var det basseng (som viste seg å være en tragisk affære da ingen hadde satt i gang pumpa i bassenget), Masse parasitter. Ikke fulltreffer. Vi ble vaktmestere. Startet pumpa. Fikk på sikringen. Startet rensingen.  Uten noe videre bidrag fra eierne. Litt skuffende engasjement der.

Men derimot bushwalk og vandrehistorier rundt bålet var faktisk litt artig, selv om de nok hadde lavsesong, og ikke hadde helt bemanningen til å ta oss i mot for slik oppdrag.

Og kvelden og natta viste seg fra en fantastisk side.

Dqae Qare Campsite, fullmoon, night

I Kanye stoppet vi på en bilvask og opplevde verdens lykkligste familie. De synes det var veldig kult at vi stoppet nettopp der. Og tvang oss til å ta et «familiebilde». Det var så hyggelig at vi var ikke vanselig å be.

Car Wash, familiefoto, Kanye

 

Ellers gikk tilbakeleveringen av bilen i Johannesburg greit, og vi dro rett til Johannesburg sin Fox St, og Curiocity Joburg. Fox St er en av få gater i Johannesburg som har døgnvakt, og er å ansee som ganske trygg.

Curiocity Joburg
Lokal mat/middag. Foten til et klovdør og innvoller. Velbekomme.

Chobe National Park

Fra Zambia gikk turen videre til Chobe National Park (helt nord). Vi rakk akkurat en «Game watch» på kvelden før mørket slo inn. Noen sa at tidligere på dagen hadde en Impala blitt tatt av en løve. Og området var rett i nærhet. Vanligvis pleide løvene å komme tilbake senere å hente byttet. Men denne dagen viste den seg dessverre ikke. Men det var aper, sinte elefanter, impalaer, gnu, flodhester, water buck, banded mongoos, sebraer, sjiraffer, Bøffler, Kudu, Sabel, ørn, gribber, bavianer, springbukk, skilpadde, Jacana (Big-Foot Bird), Long-Tailed Paradise Whydah, Vervet Monkey (Blue balls), Dung Beetle ++. I hopetall.

Fornøyde dro vi, etter mørkets frembrudd, til Thebe River Camp i Kasane for en rask natt søvn før vi, 5 om morran dagen etter, stod opp for å rekke gaten til Chobe National Park (Nordre del) kl 6 for ny «game watch». Ikke like mange som kvelden før, og vi bestemte oss raskt for å dra videre langs elva Cuando, som skiller Namibia og Botswana. Egentlig var planen å dra innom Namibia, men med litt få kalenderdager igjen bestemte vi oss for å dra direkte med til Savuti og Savuti Rest Camp. Ikke veldig langt å kjøre, men av en eller annen grunn mente Google det skulle ta 5-6 timer. Det viste seg å være helt rett. Ikke spesielt fin vei. Men frem kom vi.

Og endelig, rett før campen, møtte vi en roadblock på 3 løver. Det som Lonely Planet mente var garantert å få sett i Chobe. Litt underholdende var det når vi kom til Savuti og vakta ikke hadde sett løve på 2 uker. Det i seg selv var ikke morsomt. Det som derimot var morsomt var at når vi senere skulle ut å kveldens Game Watch var campen helt tom for ansatte. Ingen vakter, ingen i kiosken, ingen ved inngangen… og hvor var de? Jo, de hadde tatt seg en kjøretur for å se månedenes høydepunkt. Nemlig løver i Chobe. He he. Det kjørte de ansatte i parken rundt, mer ivrig enn noen annen turist, for å se løver. Og sjelden har jeg sett så mye glede bak på en safaribil. Synd vi ikke fikk tatt bilde, for det var litt av et syn. Så at vi, i det hele tatt, så løver her, var definitivt ingen selvfølge. Shame on Lonely Planet! Men det at vi hadde sett løver gjorde at vi kunne senke skuldrene litt og nyte resten av det Chobe har å by på.

Tilbake i leiren var det, på kvelden, én viktig regel. Hold deg nær bilen og bålet. Ikke gå til dusj/toalettene. Kjør bil. For her var det ingen gjerder mellom oss, løver og leoparder.

Nok om dyr og nasjonalpark. Utover kvelden ble det et helt annet fokus. Jeg ble kvalm, begynte å kjaldsvette og benet hovnet opp. Matlysten forsvant. Det var som å ha tråkket over. Halve foten ble blå/rød, og jeg klarte ikke lenger å få på foten. Olav og Harald spøkte med at eneste løsningen kanskje var å kappe den av. Da kunne vi, i det minste, ha nok til litt grillmat dagen etter også. Men på dette tidspunktet trodde jeg nesten litt på at dette kanskje ville bli siste utvei.

For værre skulle det bli. I løpet av natte ble jeg pillemisbruker. 2 Paracet kl 01. Måtte hinke ut av teltet, med hodelykta på maks, lysende rundt etter løver, for å komme til sekken og nødpakka. 4 timer senere måtte jeg gjøre det samme på nytt. Følte jeg lekte med livet. Å miste benet nå hadde bare vært en bagatell. Her stod det om livet. Løvene lå sikkert i gresset, klar for morgenens første måltid. Heldigvis overlevde jeg denne natta. Men Game Watchingen som startet 06 neste morgen var en tåkeheim i min verden. Lå i baksetet og prøvde å holde meg fast til livet 🙂 . Mye til selskap var jeg i hvert fall ikke. Men Olav og Harald lot meg være litt i fred, og formen tok seg noe opp utover morgenkvisten. Ryktene (noen vi snakket med dagen etter) sa vi kunne vært vitner til at en løve hadde tatt en impala på et tidspunkt. Vi så det var en del bevegelse på en slette. Men gav opp etter 5 min. Hadde vi stått litt lenger hadde vi også sett det. Æsj. Men for meg var det det samme for min del.

vi tok samme morgen frokost/lunsj midt mellom løvene. I Lonely Planet var det merket som lunsjsite. Men midt i busjen var det, og Harald og Olav kikket skremt rundt seg mens de lagt mat.

Selv om formen var dårlig var det vanskelig å ikke la seg underholde å kjøreturen tilbake. I perioder trodde jeg bilen hadde møtt sin siste tur. For vi kjørte sikkert igjennom 500 dype vanndammer på opp mot en meter dype. Harald kjørte og koste seg sikkert maks. Utrolig nok kom vi ut av parken uten å ødelegge bilen eller sette oss fast en eneste gang. Bortsett fra at bilen ikke så ut. Så ved ankomst på The Bridge Backpacker i Maun var det bare å vaske bilen.

Men foten var nesten like vond. Så dagen etter fikk vi tak i antibiotika og cortison. Og farmasøyten mente det var et edderkoppbitt. Ikke et kritisk ett, men tydelig et bakteriinfeksjon. Hadde nok gått over etter noen uker, men godt å få det bort.

Victoria Falls

Takker for alle kommentarer som legges igjen! Relativt god respons også. 😊 Det skal dere ha!

Vic’ Falls fremstod enorm etter en lang periode med mye regn. I perioder er det nesten ingenting vann som renner over kanten. På denne tiden er det stikk motsatt. Vi visste jo det. Men sett i etterkant var vi allikevel ikke helt forberedt på de enorme vannmassene som også finner veien opp igjen. Jeg tuller ikke når jeg sier at det høljregna oppover. I perioder styrtregnet det kun pga kreftene fra fossen 100 meter nedenfor. Over oss var det solskinn og ellers ingenting som antydet dette voldsomme regnværet.

Men, som du kanskje ser var vil ikke kledd for dere. Sko, klær og skulderveske var ikke den perfekte kombinasjonen med vannmengdene som møtte oss. Og vi ble gjennomvåte. Harald sin mobil tok kvelden og våknet ikke igjen før dagen etter. Men noen steder var det relativt tørt, og Vic’ Falls åpenbaret seg fra sin beste siden.

Så for å oppleve kreftene er dette tiden å dra hit. For å sett hele kløfta samtidig bør man dra når det er mindre vannføring.

Men vil påstå at det var finest fra Zambisk side når vannføringen var så stor.

Ellers besøkte vi Victoria Falls Hotel på kvelden og tok strikkhopp fra brua mellom Zambia og Zimbabwe.

Men livet er fint i det ene øyeblikket, men dette snur fort. Vi så det var lite trafikk ved grensen til Zambia. Så tenkte derfor at turen over skulle gå raskt og smertefritt. Så feil kan man ta. Etter flere timer i grensekontrollen gav vi nesten opp. Makan til papirmølle.

Og det samme måte fylles ut flere ganger. Et sted for å tolle inn bilen. Ett sted for for å betale forsikring. Ett sted for å betale veiavgift. Ett sted for å betale offentlige avgifter for å være i landet. Siste betalingsposten var mest fasinerende. Et gammelt ektepar bak en vaktbu som samlet inn penger for kulturell utvikling i landet (noe sånt). Men til slutt var vi igjennom og vi fikk booket oss inn på Jollyboys Backpackers, i Livingston, før mørket la seg. Anbefaler stedet forresten. Meget behagelig sted for backpackere. Noe helt annet enn Victoria Falls Rest Camp, som, i våre øyne, ikke var et like sosialt sted.

Akkurat nå sitter jeg å slapper av på The Royal Livingstone Hotel.

Her venter jeg på Harald og Olav som er ute i Angels’s Pool. Devils Pool er ikke åpent pga enorme vannmengder. Jeg stod over dette. Var redd for å ramle utenfor kanten 🙄

Drar snart videre til Botswana og Chobe Nasjonalpark.

Khama Rhino, Elephant Sands og Zimbabwe

Etter bedøvelse av en Sable og en Eland, i Matamba bush, gikk neste 5 timer til kjøring til Khama Rhino. I Khama Rhino Sanctuary, der de har jobbet hardt for å få opp neshornstammen, er det ca 35 hvite neshorn og ca 4 svarte nesehorn. Innenfor et relativt begrenset område. Egentlig var dette bare et mellomstopp, så ingen store forhåpninger. Vi spiste en bedre middag, sent på kvelden, og tenkte det var det. Takk, Olav, for meget god middag, selv med litt begredelig kjøtt.

Neste dag, etter 3 timer rundt i parken, gav vi egentlig opp og tok derfor en liten lunsjpause.

Men en lunsj var nok, og gav oss nytt håp. Derfor tok vi en siste runde i parken. Og da fant vi endelig en flokk med hvite neshorn. Har lagt til et bilde under her.

Og da dro vi videre til Elephant Sands. Regntid gir oss noen utfordringer her nede. Lite regn totalt sett, faktisk, men dyrene finner vann andre steder, og det er nok til at når vi ankom Elephant Sands var beskjeden at det ikke var noen elefanter der. Fantastisk! Men vi fikk besøk av en African Wild Dog. En sjelden sak som egentlig ikke hører hjemme her. I ekstase vekket vi Harald, men eneste han gryntet var, «hæ, seriøst, er det en hund utenfor. Hva er spennende med det?!». Makan til engasjement skal du lete lenge etter!

Men noen elefanter så vi da…

Grensen fra Botswana til Zimbabwe var jo en meget interessant affære. En mr scam «hjalp» oss med papirene. Ikkje fordi vi ønsker det, men fordi han var en del av et fantastisk økosystem der grensevakter og løpegutter jobber side i side. Tilbudet var definitivt ikke et frivillig tilbud. Snakk om å bli lurt på grensen. 800 kr for 3 pers og 800 kr for bil. Dobbelt av vanlig. Takk vakter og politi i Zimbabwe! Takk for en varm velkomst! Og velkommen til Norge skal dere være. Da skal dere få lov til å betale dobbelt for alt!

Nå er vi på Victoria Falls Rest Camp og spiser Impala, Villsvin og Krokodille. Nam. Rusler vel bort til Victoria Fall i morgen. Litt mer folk her. Og fin underholdning fra lokalbefolkningen. Som dere ser må Harald betale det vi skylder fra grensepasseringen med å opptre her.

Matamba Bush Campsite

Olav dukket til slutt opp, etter å måtte henge en dag alene i Amsterdam. Ironisk nok ble også dette flyet forsinket. Hvorfor? Jo, måtte vente på 3 passasjerer. I nesten 3 timer. Og vårt fly kunne ikke vente 5 minutter engang, et halvt døgn tidligere, når Olav selv var forsinket. Småmorsomt.

Men ca kl 14, den 15.feb, hadde vi fått plukket opp både bil, óg Olav, og var endelig på veg ut av Johannesburg. Etter tips fra Bushtracker Africa ble derfor neste stopp Matamba Bush Campsite, ikke alt for langt unna. «Et sted på vegen» som skulle ende med å imponere neste dag.

Middagen ble kjøpt inn på en lokal Spar-butikk og servert over bålet noen timer senere. Oss alene ute blant dyrene i Afrika. Olav stod for maten. Jeg og Harald for å få opp teltet. Makan til effektivitet skal du lete lenge etter 🙂

Fredag 16.feb: Klokka er bare seks om morran. Vi kvekker til. Plutselig står farmen-eieren utenfor teltet. Vi blir bedt med på jakt. En veterinær skal, ved hjelp av helikopter, skyte bedøvelsespil på to dyr i løpet av de første morgentimene, og behandle de for skader de har pådratt seg. Og selvfølgelig, vi blir med. Noe vi aldri angret på. Vi, i full gass med bil, etter helikopteret. Og Helikopteret svevende bare noen meter over tretoppene.

Og tre timer senere var det gjort. Godt jobba.

Og for å sette ressursene de brukte denne dagen litt i perspektiv. Bare helikopteret kostet, disse timene, ca 13 000 kr. Og alt sammen kun for å hjelpe noen ville dyr. Fasinerende.

Khama Rhino Sanctuary neste.

Caprivi Strip / Kalahariørken

Nå nærmer neste tur seg. I 2018 går turen muligens til Caprivi Strip (Namibia, Botswana og kanskje Zimbabwe, Zambia og Angola). Hvis været holder. Blir det mye regn bør Kalahariørken være et trygt alternativ.  Turen er planlagt med en egen safaribil. Turen starter og slutter i Johannesburg, Sør-Afrika.


Imagine driving through the sandy bush and the rugged mountainous landscapes scattered throughout Southern Africa. Imagine the harmony of nature and wildlife, the roar of lions and the crackling campfire under clear starry skies. The thick African bush an experience of where civilisation began. Mother Nature only showcasing to the few who have travelled from afar to view this part of the world in all its glory and beauty.

Each vehicle specifically modified to endure the challenges of the Southern African terrain and equipped to disappear off the grid for as long as you desire. Away from civilisation, all you know and left wanting more. 4×4 off-roading is what we do. BUSHTRACKERS can take you there.

(http://www.bushtrackers.co.za/)


Foreløpig reiserute

Reiselinker:

Flyrute t/r

Ankomst Johannesburg: 14.02.2018 kl 22:05
- Avreise Oslo Sandefjord: 06:30 - 08:15
- Avreise Amsterdam: 10:15 - 22:05
Avreise Johannesburg: 27.02.2018 kl 23:59
- Avreise Johannesburg: 23:59 - 10:15
- Avreise Amsterdam: 12:25 - 14:00 (28/2-18)

(13 hele dager i Afrika / 15 dager på reise)

 

Reisetid fra Johannesburg til Caprivi Strip

Alternative reiseruter mellom Johannesburg og Victoria Falls (Caprivi Strip)

.

Oppsummering, Karibia

Reiserute og steder besøkt:

Fotogalleri: galleri.tarjei.net

Høydepunkt:

  • Centro Havanna: Småbutikkene, bodene og lokale livet
  • Old Havanna: Fine og sjarmerende gater, flotte bygninger og koselige restauranter
  • Bilene i Cuba: 75 % av alle bilene i Havanna var gamle amerikanere fra 50- og 60-tallet
  • Sigargården i Vinãles: Ekte produksjon av sigarer
  • Isla Saona: Paradis på jord. Fantastiske strender og kjennskap til lokalbefolkningen
  • Gamlebyen i Santo Domingo
  • Rappelering ned 40 meter høye klipper i Jarabacoa
  • 27 Waterfalls: Som å hoppe rundt i et paradis med fossefall
  • Hvalsafari i Samanã
  • Old San Juan: Takrestauranter, flotte gater og et området rundt festningen som tar pusten din

 

Las Terrenas, Samana og San Juan

Samana

Halvøya Samana har ganske høy bompengeavgift for å kjøre inn dit, noe som gjør at halvøya ikke er belastet med alt for mye turister, men gjør også at halvøya inneholder flere rike utledninger som har kjøpt tomter, og noen områder minner litt om hyttefelt i fjellheimen i Norge. Kanskje litt synd mtp at de kaprer en del av de fine strandlinjene i landet.

Coson Bay

Utenfor Las Terrenas ligger Coson Bay, og ligger i starten av halvøya Samana. Et av stendene i Den Dominikanske Republikk der man kan spotte hvaler. Og i tillegg er strendene like fantastiske her som mange andre steder i den Dominikanske Republikk. Vi overnattet 2 netter på Coson Bay Residence, leid via Airbnb. Faktisk en del av hotelområde, og dermed både basseng og service langt over hva vi forventet. I utgangspunktet litt avsides fra omverdenen, men ikke langt unna ligger sentrum Las Terrenas.

Las Terrenas

Las Terrenas er byen/tettstedet rett ved Coson Bay. Restauranter og hoteller nede ved stranden.  Anbefales å ta en tur innom hvis du er på disse kanter. Og ikke dyrt er det å ta motorsykkeltaxi hjem igjen etter en lang dag.

Samana og haisafari

Det store høydepunktet for meg, Olav og Harald, var Hvalsafarien vi skulle på i nærheten av Samanã.  I hvert fall for meg og Olav. Tror Harald hadde lyst til å utnytte de siste dagene i sola, så han var litt mer usikker. Men synes resultatet var såpass bra at det var verdt det!

Hval
Hvalsafari utenfor Samana (Foto: Tarjei)
Olav, Harald og Tarjei
Hvalsafari (Foto: Tarjei)

Las Terrenas til Las Americas, Santo Domingo

Tidlig 11.februar hadde vi planlagt å kjøre de 3 timene fra Las Terrenas til flyplassen ved Santo Domingo. Vi hadde brukt opp alle pengene (nesten) for å unngå å ha lokale penger igjen når vi skulle forlate landet. Eneste vi skulle gjøre var å betale oss igjennom noen bommer og levere bilen før flyavgang. Plankekjøring. Men, til vår store overraskelse, har Dominikansk politi INGEN fartskontroller andre steder enn ca 5-10 mil utenfor sentrum av Santo Domingo. Ja, folk kjører gjennom tettbegygde strøk som GALE! Så vi ante fred og ingen fare når vi nærmet oss Santo Domingo. Lå godt over fartsgresen (110 km/time i 80 sonen). Veien var jo finere enn motorveien i Norge. Trodde 80 km/t var en vits. Og alle kjørte jo forbi oss om vi lå under. Så vi tok sjansen.

På vegen (dette var vegen litt lenger nord, så veien var mye finere mot Santo Domingo) Foto: Tarjei

Men DER stod han. Politimester Santo Domingo. «Hah…her skal dere ikke komme unna»…tenkte han… «dumme turister skal vi ta!»…og så ble det. 400 kr fattigere kjørte vi videre. Og nå med laver hastighet. Ingen stopper vel en bil i 85-90 km/t i 80-sonen tenkte vi…men rett rundt 3. sving stod motorsykkelpolitiet og gjorde en ny måling. Og nå var vi raka fant. Skal han virkelig lage problemer for hastighet såvidt over fartsgrensen?! Joda, han hadde snakket med forrige politimann han…og vi kunne jo ikke akkurat protestere…det hadde jo gått litt for fort… Og denne gangen var han klar med Google Translate…»dere kommer ikke ut av landet nå». Seriøst…vi var uten penger…skulle vi virkelig ende våre dager i Den Dominikanske Republikk? Nei, takke meg til…dette var ikke bra! Etter 10-15 min, der politimannen surret rundt bilen, skjønte vi at håpet var ute….vi måtte ta tapet med fatning…

…og der satt vi…vi skulle i fengsel. Men vent, Ida, du har ikke tilfeldigvis noen Euro igjen? Jo, jeg har 40…nei, 60 Euro her… Åj…vi var reddet. 40 Euro fattigere, og vi var på veg videre. Puh.

San Juan

Über

Faktisk første møte med Über jeg har hatt. Her i Puerto Rico. Vurderte det i Dominikanske Republikk, men var vanskelig siden man trenger å være koblet til nett. I Puerto Rico er det billigere da det er en stat i USA.  Über må være verdens gavepakke til turister på nytt sted. Har ALDRI opplevd enklere måte å ta taxi på et sted enn ved hjelp av Über. Avtalt pris før tur, fine biler og ekstremt hyggelige sjåfører. Man forstår hvor mye det har å si å kunne gi sjåfører tilbakemelding. Mens de tradisjonelle taxisjåførene kunne kjøre på full musikk, tute og kjøre som noen tullinger, var Übersjåførene rolige, behagelig og en fryd å sitte på med. Og du slapp å prute eller bli lurt til å betale for mye.

Håper virkelig taxibransjen klarer å utnytte Über i stede for å gå i mot det. Mer forutsigbar hverdag for alle parter får man ikke. Må bare reguleres slik at også disse sjåførene må betale skatt, slik vanlige taxisjåfører må.

Old San Juan / Byen

Olav
Olav leker i fontenen i Old San Juan, Puerto Rico (Foto. Tarjei)
Området ved festningen som, av noen, blir omtalt som slummen i Old San Juan (Foto: Tarjei)
Kiregård Old San Juan
Kirkegården og festningen, Old San Juan (Foto: Tarjei)

Old San Juan / Festningen og parken

Festningen, Old San Juan
Parken og festningen i Old San Juan, Puerto Rico (Foto: Tarjei)

Andalucia Guest House / Harald i stampen

I San Juan overnattet vi på Andalucia Guest House, anbefalt i Lonely Planet. Relativt sentralt, og nær stranda. Siden vi kun skulle være 2 dager i Puerto Rico var dette et godt valg. Hyggelig ansatte og fint innredet. Siden vi skulle ta flyet mot Norge 21:10 på kvelden og spurte Andalucia Guest House, fint, om vi kunne lagre bagasjen der og få en nøkkel slik at vi kunne gå inn og ut der i løpet av ettermiddagen. Det skulle ikke være noe problem…men da visste vi ikke hva Harald kom til å finne på utover ettermiddagen.

Badestamp, Andalucia Guest House
Harald i badestampe hos Andalucia Guest House (Foto: Tarjei)

Mens jeg og Olav gikk rundt i Old San Juan viste det seg at Harald hadde kjøpt inn noen flasker med Corona, hoppet opp i badestampen og knust en flaske. Først når jeg og Olav kom tilbake sa de ansatte i fra. Tror faktisk sjefen sjøl var en av de. Men de henvendte seg ikke til Harald. Neida, de kom til meg og Olav. Plutselig ble vi dratt inn i gjørma Harald hadde stelt i stand. Takk og lov at de også, til slutt, sa i fra til han også… 🙂 Greit nok, vi pakket sakene og stakk til nærmeste iskiosk og hang der til taxien kom.

Men ikke nok med det, i sikkerhetskontrollen tok Harald nøkkelen til Andalucia Guest house opp av lomma…ja, de hadde tidligere på dagen sagt at de hadde så få nøkler, så det var viktig å få de igjen…så greit nok, vi var veldig fornøyd med Andalucia, men tviler på at de var like fornøyd med oss.

 

San Juan – Oslo / Flyreisen hjem

Når vi trodde vi var over ubehagelige overraskelser på turen (les: Harald i badestampen) var over kom en ny overraskelse. Spesielt Olav og Marianne ble rammet. De hadde de to plassene nærmest nødutgangen, OG også toalettet. Norwegian hadde vel hatt et lite, hendig, uhell på turen over. For ved toalettdøra så man tydelig at dassen hadde tatt veien ut på gulvet. Og siden det ikke var ledige seter andre steder på flyet endte det med at Marianne og Olav ble sittende i en relativt stram urinlukt hele turen over til Norge. Nå skal det sies at man vender seg til slik lukt, så satser på at den gradvis forsvant fra luktesansene deres 🙂

Oslo, Norge

Norge
Vinter i Norge: Nordre Åsen Borrettslag, Oslo (Foto: Tarjei)

Ingen overraskelse at det var snø tilbake i Norge. Endelig tilbake til hverdagen og jobb…(!)

 

Kite Beach og 27 Waterfalls

Dagen startet litt tregt etter en sein kveld i går. Men med egen leilighet har vi selv laget skikkelig god middag i går kveld og frokost i dag tidlig på Kite Beach

Leilighet Kite Beach
Middag i leiligheten på Kite Beach (Foto: Tarjei)

I dag gikk turen til 27 Waterfalls i Damajagua (https://goo.gl/maps/vcmJRecxyKQ2). Et virkelig paradis på jord. Med pakketur koster turen 90 dollar. Med egen bil kom vi helt til porten og betalte kun 8 dollar. Har mao begynt å spare inn igjen leiebilen. 400 dollar (3 300 kr) bare der.

27 Waterfalls hopp
Hopp: en av flere vannkulper og vannfall (Foto: Tarjei)
27 Waterfalls
Olav kaster seg utenfor vannfallet ved «27 Waterfalls» (Foto: Guiden)

På vegen hjem skulle vi ta en liten avstikker til Monkey Jungle. Så skiltet på veg til vannfallene. Dette ble Ida sin drøm igjennom dagen. Endelig skulle vi få se aper, selv i Dominikanske Republikk. Litt bom ble det, for vi havnet timesvis uti skauen. Overraskende nok skjulte det seg et ganske så velgjort sted, og vi fikk igjen for innsatsen 🙂

 

 

Cabarete og Jarabacoa

Vi leide bil på fredag.  Endte opp med 35 % høyere pris enn på nettet, selv om «tax and fee» var inkludert. Makan! DOLLAR Car Rental mente ansvarsforsikring, road assistent, henteavgift, osv ikke var inkludert. Latterlig. Men vi stod der nå og bare måtte ta den. Så da ble det $470 i stede for $350. Skal minne meg på at Dollar skal få dårlig rating på alle nettsider jeg finner fremover. Det er nå sikkert. Men bilen er fin, så overlever dette.

Leiebil (Foto: Tarjei)

Kom i går, søndag, til Jarabacoa. Jeg, Olav og Harald skal rappelere ned fjell og fosser. Blir kult. Ida og Marianne er igjen i Cabarete og koser seg ved bassengkanten. Møter de igjen i morra, tirsdag.

Velero Beach Resort, Cabarete (Foto: Tarjei)

Dag 1: Her i Jarabacoa var det Carneval i går, og stor fest i gatene

Karneval (Foto: Tarjei)
Karneval i Jarabacoa (Foto: Tarjei)

Dag 2: Byen Jarabacoa er en fjellandsby og er utgangspunkt for mange aktiviteter. Så fjellrappelering ned fossefall har vært en av aktivitetene vi har gjort. For 50 dollar hadde jeg, Olav og Harald 2 instruktører/guider for oss selv, og inkludert frokost og lunsj. Knalltur. Men av alle steder å skade seg klarte jeg å gå skikkelig på trynet nede på fast grunn. Rimelig ubrukelig. Men gikk ellers helt eksemplarisk. Litt synd vi ikke kunne ha med kamera, for det var litt Indiana Jones takter over utflukten og naturen.

Foss og utsikt
Fossen Salto jimenoa 1 og utsikt fra Aroma de la Montaña, Jarabacoa (Foto: Tarjei)

Santo Domingo

Vi overnattet på Hostal Tierra Plana i Santo Domingo. Veldig sjarmerende gate i gamlebyen (Centro Santo Domingo).

Selve byen er veldig sjarmerende, hyggelig og overraskende rein. Anbefales på det sterkeste å ta noen dager der.

Centro Santo Domingo
Centro Santo Domingo (Foto: Tarjei)

Men man skal ha respekt for sikkerheten. Gå aleine gatelangs på kvelden kan være utrygt.

Isla Saona, Dominikanske Republikk 

Fra Cuba til Dominikanske Republikk på søndag. Og deretter direkte til Bayahibe, og videre til Nasjonalparken, og øya, Isla Saona. Selve stedet på øya het Manojuan. Makan til paradis skal du leite lenge etter. Kl 14 drar alle dagsturister heim, og igjen er vi og lokalbefolkningen. 3 netter her er sterkt å anbefale.

Isla Saona
On the beach, Isla Saona (Foto: Tarjei)
Telefonkiosk
Eneste forbindelsen til resten av verden, Isla Saona (Foto: Tarjei)

Isla Saona, nær Laguana Canto de la Playa + Olav og Harald t.h. i bildet (Foto: Tarjei)

Isla Saona
Manojuan, Isla Saona (Foto: Tarjei)

Første kvelden klarte Marianne tydligvis å sjarmere en fra Haiti i senk. Etterpå har mannen klatret i palmetopper for å ordne oss kokosnøtter, sutta på tærne til Marianna og fulgt oss døgnet rundt. I dag tidlig tok vi båten til land kl 6, og til vår overraskelse er han fremdeles med oss. Litt usikker på hvor dette kommer til å ende, men mye mulig han blir med til Norge.

Drar nå videre til Santo Domingo og overnatter der et par dager.

Over og ut fra Bayahibe/Isla Saona.

Viñales

​Torsdag drar vi videre til Viñales. Og transporten ble selvfølgelig en amerikaner. Ikke cabriolet, men det vært kanskje like greit.

Det å praye en taxi er like greit å gjøre på gata. Å spørre en hotellresepsjon eller spørre de du leier hos fører ofte ikke til billigst pris. Men de du bor hos ifm Casa Particular gir nok noe bedre pris enn hotellene. Men vi gikk bare til parken, gikk forbi taxiene som stod der, og satte oss ned på en kafe rett ved siden av. Det var nok til at en, som kunne engelsk, kom bort og tilbød taxi. Vi forklarte hvor vi skulle, han sjekket, og kom med for høy pris. Vi sa vi ikke var ineressert, han kom tilbake med en bedre pris, men bilen han tilbød var for liten. Vi sa igjen at vi ikke var interessert. 10 min senere kom han tilbake, og tilbød oss den på bildet over, til en overkommelig pris på 75 CUC for transport en vei, og da hente oss dagen etter. Hørte andre hadde betalt 160 CUC t/r, og da samme dag. At vår sjåfør dro tilbake til Havanna, og kom å hentet oss en dag senere, til under samme pris, var vi fornøyd med.Selve Vinãles er godt utbygd, og det er sinnsykt mange Casa Partikular (overnattingssteder). Du kommer ALDRI noensinne til å komme til Vinãles, og ikke finne overnatting, selv om du ikke har bestilt på forhånd.

Vinãles
Overnatting på rekke og rad. Dette gjelder alle gater i Vinãles (Foto: Tarjei)

Fakta:

  • Bensin: 1,20 CUC (=10 kr)
  • Taxi til Viñales: 70-80 CUC en vei
  • Overnatting: 25 CUC pr rom (2 pers)
  • Hestetur for å besøke Tobakksfarmen, samt sjekke ut lokal kaffe- og spritproduksjon: 25 CUC / pers

Havanna, Cuba: «Jobb til alle»

Du tror det egentlig ikke helt. Du ser totalt 6 gjester på en restaurant. Inkl deg selv. Så begynner du å telle. 7 servitører og 7 kokker. Hvordan kan det gå rundt? Men det gjør det. For alle steder her i Havanna driver slik. Greit nok. De tjener lite, så dette er bra for sysselsettingen, samtidig som det ikke påvirker prisen på det du kjøper så alt for mye.

Men på tirsdag tenkte vi å leie bil. Og da slo dette prinsippet litt negativt ut. Etter et par timers fantastisk fin gåtur gjennom byen kom vi til området og gaten Avenida De Los Presidente, der bilutleiefirmaer lå på rekke og rad (2 stk inne på et hotell, og en ute i gata). Alle var eid av samme firmaet. Første stopp gikk vi inn og tittet på de få bilene som var der. Han som jobbet der satt bak en sota glassdør. Og der satt han. Og blei sittende. Kjempeinteressert i å hjelpe. Nesten innpåsliten. Når vi til slutt gikk inn var vel hans eneste mål å få oss ut igjen. For i det vi sa «takk for hjelpen» hadde han for lengst sagt «adios». Og forsvant godt ned i stolen igjen. På utleiedesken på hotellet hadde selgeren snudd pulten sin vekk fra folk og satt med hode nesten nedi avisa. Han trodde et øyeblikk at vi ikke såg han, men måtte til slutt si noen få gloser og deretter drukne med i avisa igjen.

Så det blei ingen leiebil.

Men derimot var det en sann fryd å gå igjennom gatene bort dit. Centro Habana. Makan. Mange har sin lille butikk der de selger enten kjøtt, gulrot og løk, bananer eller noen koblinger til vannrøra under vasken. Og relativt, overraskende nok, relativt høyt tempo. Drar du til Havanna MÅ du ta en tur gjennom dette område. Old Havana er vakrere, men bærer preg av at det er her turistene drar til.

Lokal kjøpmann
Lokal kjøpmann i Centro Havana (Foto: Tarjei)

Allikevel, i Old Havana er det bare å titte rundt, og lete etter de fine, frodige, bakgården. Her er det ofte både billig og fint. Men de ligger litt på siden av gågata, så tok, i hvert fall for oss, litt tid før vi fant de. Onsdag fant vi et slikt sted. Olav skal ha kred for det. Tok sjansen på å følge en lokal reisebok.

Old Havanna
En av restaurantene i Old Havanna med frodige bakgårder (Foto: Tarjei)

Etterpå fortsatte videre til en salsabar sammen med noen fra Cubaseminaret, fra Norge, som tydeligvis kunne Salsa. Relativt fascinerende hvordan folk byr på seg selv på dansegulvet. Mulig jeg må lære meg skikkelig salsa. For kult var det. I hvert fall en periode. Men til slutt blir det nok.

Salsa
Olav tester ut Salsa med noen som kan det (Foto: Tarjei)

Stranda Playas del este (som betyr: stranda i øst) er også verdt å få med seg. Lang, hvit, strand ca 20 min utenfor Havanna. Ikke forvent deg en fin strandbar, men stranda i seg selv er ganske fin.

Playa Del Este
Stranda utenfor Havanna, Playa Del Este (Foto: Tarjei)

Litt fakta:

  • Leie bil, economic: 75 CUC/dag (650 kr)
  • Taxi gjennom  hele byen: 5 CUC (de amerikanske bilene er billigere, og fungerer som en fellestaxi for alle som skal samme vei)
  • Taxi til Trinidad: 130-200 CUC, en vei (1100 kr – 1700 kr)
  • Buss til Trinidad: 25 CUC (220 kr)
  • Taxi til Viñales: 70-80 CUC en vei

Cuba, here we are

Endelig fremme.

Utsikt fra leiligheten
Vår utsikt fra leiligheten (Foto: Tarjei)

Etter en rimelig drøy flytur fra Moskva (tok jo 3 timer minst, før vi var tilbake over Norge), og kun 2-4 timers søvn de siste 24 timene var det bare å fortsette å holde seg våken i 12 timer til. Bare å satse alt på å klare å snu døgnet så fort som mulig. 

Vi bor rett ved EL Capitolio, Parque Central og Hotel Saratoga Havana. På Airbnb heter det Capitolio Nacional De Cuba, og er en privat leilighet, midt i smørøyet, med stue, kjøkken og balkong. Faktisk overraskende hyggelig og fint.

Cuba er, fremdeles, nesten helt avskåret fra den virtuelle omverdenen. Og det merkes. Her er telefonkiosk helt vanlig, og biler og busser er alle fra det gode 50- og 60 tall. De som ønsker å komme seg på nett samler seg i utvalgte parker, der de står i klynger for å koble seg på ett av de få WiFi spottene i byen. Turister er «heldige». De kan slappe av ved bassenget, på ett av de dyre hotellene i byen, og surfe i ro og mak. Men det koster også skjorta.

22/1-17: Havnet først på takterrassen på nabohotellet mens vi ventet på Marianne og Olav. Og fikk landet litt.

Seinere på kvelden rotet vi rundt i gamlebyen for å få oss litt middag. Endte på en litt i overkant dyr restaurant, som seg hør og bør når du er turist og kommer til nytt sted, og fikk fylt opp skrotten. Og ikke lenge etterpå slo resultatet av en lang dag inn for fullt, og det vet bare å kaste inn håndkle. Øynene lukket seg på egenhånd når klokka bikka 22.

23/1-17: Har i dag vandret rundt i gamlebyen. Også innom stambaren til Hemingway og testet ut den anerkjente Mojitoen det. Lurt å gå opp i 2 etg. I første, rett innenfor døra, var det helt stappfullt, mens oppe var det rolig.

Pub Hemingway
Stampub’n til Hemingway (Foto: Tarjei)

Når man går gatelangs i gamlebyen, og også utenfor, finner man hele kvartaler der kun fasaden står igjen. Ingen tak. Ingen gulv. Ingen innvendige vegger. Og sitter man på en takterrasse og ser utover ser det ut, i noen retninger, å neste å ha vært en krigssone. Alle topper av bygningene ser helt ribbet ut og forlatt. Men på gateplan er det allikevel noen som driver butikk.

Vi var også innom supermarkedet og tittet. Her var det metervis med tomme hyller. Utvalget var faktisk helt utrolig dårlig. De hadde kun noe hermetikk og masse olje. Man forstår at Cuba fremdeles sliter pga handelsblokkade. På noen av restaurantene nå de ha inngangskontroll, der de «later» som det er fullt, men sannsynlig er det for å kunne tilby mat til de som faktisk kommer inn, med de begrensede råvarer de har. 

Litt fakta:

  • Taxi inn til byen: 30 CUC$  (250 kr) 
  • Mojito koster normalt 2-5 CUC$
  • Middag: 5-25 CUC$ (ekstremt forskjellig ift hvit du er)
  • Mat på gata koster «ingenting»
  • 4 bananer, Convertible: 1 CUC (9 kr)
  • 12 bananer, Lokal Pesos: 12 COP (4 kr)
  • Internet 2 timer: 15 CUC (130 kr)

Adjø Norge

Vekk fra vinter og ski. Sees om noen uker Veidekke.

Veidekkes prosjekt Oppsal Senter (Foto: Tarjei)
Veidekkes prosjekt Oppsal Senter (Foto: Tarjei)

Men som en hyggelig overraskelse går flyet vårt faktisk på lørdag kl 23:40, og ikke i kveld kl 23:40. Mao stikker Olav og Marianne ett døgn tidligere. Hvem i alle dager bestilte flybillett på feil dag?! ? ☺ Makan til bommert. Men billett har vi nå. Når vi skal reise med Aeroflot er det kanskje like greit å sende noen på en liten testtur i forkant for å sjekke om sikkerheten er på stell.

21/1-17, kl 17:00: Siste pitstop i Oslo ble Nydalen Bryggeri og Spiseri. 6 1/2 timer til avreise.

Nydalen Bryggeri og Spiseri (Foto: Tarjei)
Nydalen Bryggeri og Spiseri (Foto: Tarjei)

21/1-17, kl 20:00: Ser ut til at Marianne og Olav kom helskinnet ned. Da er det snart vår tur.

Bekreftet landing, flyet til Olav og Marianne (Flightradar24)
Bekreftet landing, flyet til Olav og Marianne (Flightradar24)

21/1-17, kl 21:00: Helt klar til avreise fra Oslo

Tarjei pakket og klar (Foto: Tarjei)
Tarjei pakket og klar (Foto: Tarjei)

23:10: Boarding Completed

Flyet vårt

Flyet vårt, nesten ferdig klargjort til avgang i Moskva (Foto: Tarjei)

De Karibiske øyer

I 2017 går turen til De Karibiske øyer, nærmere bestemt Cuba, Den Dominikanske Republikk og Puerto Rico. Tur bestilt og overnatting i Cuba fikset. Havanna er starten på en 3 uker lang reise.

Eneste som kan stoppe oss nå er feil vaksiner, mangel på visum og ESTA, eller at flyet ikke går.  Dette blir bra!

Reisefølge: Olav, Marianne, Harald, Ida og Tarjei (Harald møter oss i Santo Domongo (Den Dominikanske Republikk)

For de som ønsker å vite hvor vi ca er til en hver tid:

  • Cuba: 21.januar – 29.januar 2017
  • Den Dominikanske Republikk: 29.januar – 11. februar
  • Haiti: Blir ikke noe
  • Puerto Rico: Ca 11.februar – 12. februar

Flytider (lokal tid):

  • Gardermoen (Oslo) – Havanna (Cuba):
    – Fly 21.01.2017 kl 23:40 – 22.01.2017 kl 12:45
  • Havanna (Cuba) – Santo Domingo (Den Dominikanske Republikk):
    – Fly 29.01.2017 kl 13:20 – 16:50
  • Santo Domingo – San Juan:
    – Fly 11.02.2017 kl 13:20 – 14:30
  • San Juan (Puerto Rico) – Gardermoen (Oslo):
    – 12.02.2017 kl 21:10 – 13.02.2017 kl 11:00
Tidsforskjell Havanna (Cuba) og Norge (Screenshot: Tarjei)
Tidsforskjell Havanna (Cuba) og Norge (Screenshot: Tarjei)

Følg med for mer oppdateringer.

Reisebøker, Cuba og Karibiske hav (Foto: Tarjei)
Flyrute Moskva - Havanna (Screenshot: Tarjei)
Flyrute Moskva – Havanna (Screenshot: Tarjei)

Kjeragbolten, Suleskard og Preikestolen

Mandag morgen dro vi avgårde. Til sol og sommer ved Lysefjorden. Via Vrådal, Dalen, Valle i Setesdal og Suleskard

 

Brøytekant over Suleskard (Foto: Ida)
Brøytekant over Suleskard (Foto: Ida)

endte vi kvelden på Lysebotn Camping. Ikke det fineste stedet på jord, men naturen rundt var jo aldeles nydelig. Litt ekstra flaks gjorde at vi faktisk fikk kveldssola frem til den gikk ned rundt 19:30. For 220 kr fikk vi overnatting og lading til bilen ca 12 nye mil på tanken.

Tirsdag morgen var mer katastrofe. Greit nok, vi bruke primusen og laget kaffe til frokosten.

Teltet ble pakket. Vi var klar tidlig. Men ett problem…hvor ble det av sola?! Bitte litt lavere temperatur enn dagen før la det totalt lag av tåke over hele Lysefjorden. Ingen morgensol. Men samma det. Sånt stopper ikke oss. Og i gang med 10 km turen til Kjeragbolten startet 10:45. 15:30 skulle båten gå fra Lysebotn. Dette burde gå greit. 3 km og 1 time senere var vi over tåkeheimen. Helt fantastisk skue. Et hvitt teppe over hele Lysefjorden, og ellers skyfri himmel.

Snø på kanten, hvitt teppe over fjorden (Foto: Tarjei)
Snø på kanten, hvitt teppe over fjorden (Foto: Tarjei)

Vi rakk akkurat frem rom bolten før tåka skulle fortsette leken den startet tidligere på morgenen. Og brått var utsikten borte. Vi ventet….og ventet…men Lysefjorden viste seg desverre aldri. Men duverden, et hvitt teppe noen 100 meter under Kjerag var kult det au!

Vi rakk forresten båten, men den var full, så vi måtte i stede kjører rundt. Er nå på Prekestolen Fjellstue. Booket oss inn for natten. Lader nå bilen med 400 V / 16A (50 km/time), og snart klar for litt kveldsmat. Hvis vi ikke er spist opp av knotten før vi har kommet så langt 🙂

Cannes by day

Etter en sen kveld ute i går har vi slengt oss ned i en strandstol på beachen.

image

Koster bare 450 kr for 2 stk stoler. En parasoll er inkludert da. Ser at på området her (30×30 m) tjener strandrestauranten ca 50 000 kr dagen, og det før noen har kjøpt noe mat og drikke. Cash is king? Sitter igjen med en bitter følelse av at jeg blir robbet midt på høylys dag, og det uten at jeg klarer å forsvare meg på noen måte. Cannes kan selvfølgelig forsvare dette. Bare under frokosten i dag…

image

….kjørte det sikkert 50 Porscher forbi utenfor hotellet vårt.

Frankrike: loddrett ned til Cannes

Vi har siste døgnet kjørt det remmer og tøyler har holdt. En porche-fører kikket overraskende til side når Teslaen forsvant i fra i venstre fil. Vi er i dag i Cannes. Fant en billig leilighet midt i sentrum, og er av den grunn nesten usikre på hvor vi har kommet. Her er divaene, og store båter samlet på rad og rekke. 4 personer i slips står på siden av et 5 stjerners hotell og diskuterer. Ved siden av står en Ferrari, Mercedes og Porche.  Tydeligvis eier 3 av de hver sin. Men når den nye folkebilen Tesla passerer stopper alle opp og glaner. Ja, det er riktig, vi er i Cannes kun for å vise oss frem. De stirrer og stirre til bilen forsvinner rundt et gategjørne. Etterpå setter vi oss på en pub. Jeg har en sliten skjorts som kanskje bør kastes. De er skeptiske til å servere oss. Tror kanskje de ikke får pengene sine. De tre neste dagene blir spennende. Over og ut fra Cannes.

Chateau Des Lys | Tour De France

Dagen startet på herskapeligvis på et nydelig sted litt før dagens etappe av Tour De France.

image

Litt etter klokka 9 dro vi til Moyenneville, en sjarmerende liten landsby litt vest for Abbeville (som var dagens startsted). Vi var fremme ca 20 min etterpå, og fikk parkert helt inntil løypa. Praktisk. Kl 11 kom alle sponsorene kjørende. Masse liv en time…

image

image

…så ble det relativt stilt en times tid før syklistene kom ca kl 13. I mellomtiden satt jeg og Ida og storkoset oss på våre medbrakte campingstoler, helt inntil veien. Kjempeplassering! 🙂

image

Klar for en natt søvn…zzzz

Siden alt var fullt var det få alternativer igjen. Vi har kjørt langt uti bushen (virker det som nattestid), og er mildt sagt heldige om vi finner veien videre i morra. God natt!

Men bra standard er det allikevel i denne tradisjonelle og gamle villaen som nå brukes til overnatting. Sannsynligvis synd vi skal dra igjen allerede tidlig i morra.

image

Belgia: Dramatikk(!!) | Calais, Frankrike

Vel over grensen, men ikke helt i mål enda. Traffic jam utenfor Amsterdam tok lang tid.

image

I tillegg kjørte vi over en jernstang som lå i vegen i Belgia, og måtte ta en kontroll, i veikanten, av bilen før vi kunne kjøre videre. Fire andre biler kjørte også over, og havarerte alle som en. Takket være at vi kjører EL-bil, med en underside som er helt flat, gikk det bra for oss.

image

Så vi lader nå i Calais.

 

 

wpid-snapchat-4389083010702536924.jpg

Har en time igjen til overnattingsstedet.

Snart ved grensen til Frankrike

Dagens tur har nesten gått bra hele vegen. Fikk sjekket ut og dratt fra Flensburg klar 9. Ikke imponert over Tyskland denne gangen heller. Tok ikke Visakort på vegkroa vi stoppet på, og minibanken utenfor var «out of order». Heldigvis ordnet det seg med en hyggelig ansatt i nabosjappa som til slutt klarte å omgå maskina si og få tatt ut.

Tyskland har også på denne turen sålangt hatt de dårligste vegene, med MYE vegarbeid. Nederland er jo himmelen i forhold.

Etter en time i kø utenfor Amsterdam…

image

…er vi nå ved Brede. Vi skal videre vestover inn i Frankrike før vi stopper for kvelden.

Snart i Hirtshals, Danmark

Dagens mål er å komme med til Flensburg. Fikk booket overnatting på fergeturen over (selv om det nettet vi betalte for her går ekstremt tregt), og har fått bekreftelse fra husverten via Airbnb. Så får vi se hvor turen bringer oss videre. Enten direkte nedover til Frankrike, eller via Nederland og Belgia. Vi får sjekke det ut på neste ladestopp i Middelfart hvis vi rekker. Det går så utrolig fort å lade at vi aldri rekker å gjøre det vi tenkte før batteriet er fullt.

image

Oppsummering av Colombia

Blogger og bilder fra Colombiaturen mars/april 2015:
– Bloggen til Olav: severden.wordpress.no
– Bilder fra Olav: Flickr
– Bilder fra Tarjei: galleri.tarjei.net

Kultur: 
– Ting tar tid
– Du må vente, ikke de
– Det mangler alltid noe på menyen. Alltid!
– Alle retter serveres med pommes frites. Alle!
– Forbikjøringer gjøres med tre i bredden, og møtende bil, på vanlig vei
– Fartsgrenser er veiledende, ikke påbudt
– Engasjerende guide og gode historier i Bogatá

Priser ute:
– Pastamiddag: COP$14000 / 42 kr
– Biffmiddag: COP$20000 / 60 kr
– Terminator Lobster: COP$25000 / 75 kr
– Øl, 0,33: COP$2500-4000 / 8-12 kr

Overnatting:
– Typisk rundt 100-150 kr pr pers på Hostel
– Hengekøye, Tayrona Park: COP$15000 / 45 kr
– 5-stjernes hotell, Barranquilla: 160 kr pr pers

Transport:
– Fly, Bogotá – Cartagena: 500 kr
– Buss, Cartagena – Taganga: COP$43000 pr pers (130 kr)
– Taxi, 7- seter, Barranquilla – Tayrona Park: COP$450000 / 1350 kr
– Taxi Palomino – Santa Marta: COP$150000 / 450 kr

Reiserute:
1. Bogotá
2. Cartagena
3. Taganga
4. Tayrona Park
5. Barranquilla
6. Palomino
7. Santa Marta
8. Bogotá

 

Palomino – Santa Marta – Bogotá – Norge

Ja, vi overnattet 3 netter på Playa Praba her nede.

image
Inngang fra stranda, Playa Praba, Palomino (Foto: Tarjei)

De reklamerte med at de tar VISA, men nå gjør de allikevel ikke det. De gjør det ikke enkelt for oss. De gav også også pris på 40000/pers per natt før vi flyttet inn, men prøvde å skru dette opp til 55000. Selvfølgelig fikk de ikke det. I tillegg til fraværende service ellers blir dette strykkarakter for dette «hotellet», eller hva det nå kan kalles. Godt stedet ellers veier opp for dette. The Dreamer Hostel eller Tiki Hostel virker 10 ganger bedre, og anbefales i stede, hvis noen skulle finne på å dra hit senere. De ligger ikke heeelt nede ved stranden, men noen meter oppi gata.

image
The Dreamer Hostel, Palomino (Foto: Tarjei)
image
Tiki Hostel, Palomino (Foto: Tarjei)

10:00, Colombia-tid:Vi fikk betalt til slutt og venter nå på taxien til flyplassen i Santa Marta. Og deretter 5 timer i Bogotá før vi tar av fra Colombia.

13:00, Colombia-tid: tre kvarter til avreise

image
LAN Colombia klar til avgang , Santa Marta (Foto: Tarjei)

Ut fra Colombia
17:10, Colombia-tid: Ankommet Bogotá. Flyet (Lufthansa) lander først i Norge 18:55 tirsdag. Mens vi sitter og slapper på pub står Jostein og Harald fremdeles i kø for å sjekke inn bagasje. Deilig å kun ha Carry-on bagasje 🙂

15:30, norsk tid: Landet i Frankfurt.
17:00: Drar videre fra Frankfurt
19:20, 25 min forsinket: Landet i Norge

Total reisetid fra Palomino til Oslo: 28 timer

Flightnummer
– Bogotá-Frankfurt: LH0543
– Frankfurt-Oslo: LH0862

Kanotur Rio Palomino river

Idag er siste hele dag i Colombia. Og den har vi utnyttet til det fulle! Fantastisk kano-/kajakktur nedover Rio Palomino River. Først ble vi kjørt et lite stykke med en gammel skranglekasse av en bil, der girkasse og klutch hadde nesten tatt kvelden.

2015.04.05_13.12_TSu_425
Gammel amerikaner som skulle kjøre oss oppover Rio Palomino River (Foto: Tarjei)

 

Ikke overraskende stoppet bilen nesten med en gang, og vi ble nødt til å gå i stede. Etter 1 time gåtur opp og ned noen fjellsider kom vi endelig frem. På vegen møtte vi en drøss med indianere, og rett før vi kom ned til elva krysset vi hjemmet til en stor indianerfamilie. Kult.

Pause på veg oppover Rio Palomino River (Foto: Tarjei)
Pause på veg oppover Rio Palomino River (Foto: Tarjei)

 

Sliten Harald etter kvelden før (Foto: Tarjei)
Sliten Harald etter kvelden før (Foto: Tarjei)

Selve kanoturen startet selvfølgelig med et velt i første stryket. Det var selvfølgelig Odd Erlend og Jostein som var klønete nok til det 🙂 Vi andre  var nære på vi også, men heldigvis klarte vi å holde oss flytende. Og godt var det, for i våre båter lå kameraer som ikke hadde overlevd en velt.

Padletur nedover Rio Palomino River (Foto: Tarjei)
Padletur nedover Rio Palomino River (Foto: Tarjei)

Turen kostert COP$60000 (180 kr) pr pers.

Nå slapper vi av på The Dreamer Hostel, uten penger. Nærmeste minibank er 2 mil unna. Om vi kommer oss hjem i morra blir derfor interessant.  Henning og Odd Erlend sitter bakpå to motorsykler nå, på leting etter Cajero Automatico. Et spennende prosjekt.

Palomino (beach)

Palomino går for å være et av de fineste stedene langs det karibiske hav i Colombia. Og det stemmer. Lange strender med palmer og overnattingssteder helt nede ved sjøen. Siden det er påske var det nesten ingenting ledig, og vi må derfor flytte til nytt sted i dag. Det vil si ca 20 meter 🙂

Pris overnatting nytt sted: COP$40 000 (120 kr/pers)

image
Palomino beach (Foto: Tarjei)

 

image
Palomino beach (Foto: Tarjei)

 

image
Odd Erlend og Olav, Palomino beach (Foto: Tarjei)

 

image
Henning på rommet, Playa Las Marias, Palomino beach (Foto: Tarjei)

 

image
Olav på restauranten nedenfor The Dreamer, Palomino (Foto: Tarjei)

 

Etter en hard dag i sola i går, er det litt behagelig med litt overskyet i dag. Mulig vi prøver «tubing» nedover Palominoelven i dag. Lite vann gjør at det nok blir en relativt rolig tur.

Tayrona Park, Taganga og Palomino

Har overnattet i hengekøyer i Tayrona Park. Etter en lang gåtur i varmen var det klamt og litt ubehagelig å legge seg.

Gåtur langs kysten av Tayrona Park (Foto: Tarjei)
Gåtur langs kysten av Tayrona Park (Foto: Tarjei)

I tillegg ble det kjøligere ut over natta, og med halvsvette klær på ble ikke saken bedre. Det endte med at jeg lå våken til morrakvisten, mens Harald sov som et spedbarn ved siden av. Så for de som har tenkt å gjøre det samme, ta med en tynn sovepose. 🙂

Overnatting i Hengekøye, Tayrona Park (Foto: Tarjei)
Overnatting i Hengekøye, Tayrona Park (Foto: Tarjei)

Vi har nå dratt til Palomino. Her er det kun sattelitt-internett som er svært begrenset i bruk. Kun 18 stk som kan logge på samtidig av sikkert 100 personer, så dette er nok siste post på en stund.

Inngang Tayrona Park: COP$39500 pr pers
båt fra Tayrona Park til Taganga: COP$45000
Taxi, Taganga-Palomino: COP$110 000
Overnatting Palomino: COP$40000 og COP$50000 per person.

Drar til Bogotá på mandag. Flyet til Norge går 20:55 lokal tid, og er fremme i Norge rundt klokka 16 tirsdag.

Taganga, Minca, Barranquilla

I går hadde vi en avslappende dag på Taganga. I dag drar vi til Minca og videre til Barranquilla for å hente Odd Erlend.
image

image

image

Minca er stedet som det lages kaffe. Og her besøkte vi en av de mange kaffefarmene i området. I tillegg badet vi i elven om gikk gjennom området. Ganske fint, men trolig ikke et sted vi drar tilbake til for å overnatte, slik vi tidligere hadde vurdert.

Kjøreturen til Barranquilla gikk tålig greit. Vår sjåfør viste seg å ikke være veldig kjent i sentrum. Så det endte med at vi måtte bruke vår navigasjon for å finne frem. Og navigasjonen vår var ikke helt bygget for et sted med skumle og trange gater. Så det første vi gjorde var å kjøre inn i et lokalt marked (eller noe sånt), der alle som stod rundt så stygt på oss. Og det ble bare trangere og tranger jo lenger inn i gata vi kom. Til og med sjåføren vår ble nervøs. Et øyeblikk trodde vi med sikkerhet at vi måtte rygge ut igjen samme vei. Det ville ikke endt bra. Med fullt av bagasje på taket, og dollartegnet stemplet i pannen, var vi rimelig nervøse. Heldigvis tutet sjåføren vår og ruset motoren som gal for å skremme vekk potensielle tyver. Og til slutt så vi igjen hovedgaten, og vi var på trygg grunn….inntil vi på nytt kjørte inn i en ny sidegate. Heldigvis ble gatene mer og mer ordentlige, og vi følte etter hvert en større trygghet. Men neste gang stoler vi ikke så blindt på gps’n, det er nå helt sikkert 🙂

Vi har mao ankommet Barranquilla, og sjekket inn på Barranquilla Plaza. For 160 kr/person kan vi vel si at vi har fått skikkelig luksus for en ekstremt billig penge.

Odd Erlend sitt fly er forresten forsinket, og er ca 2 timer forsinket. Det er derfor ikke sikkert at han rekker siste flyet fra Bogota kl 23:34. Men siden flyet angiveolig skal lande rundt 22:40 så ser det litt lyst ut, og det fremdeles en mulighet. Om ikke så finnes det hoteller rett  ved flyplassen som han kan overnatte på, og dra trygt videre i morgen tidlig. Vi får bare vente og se.

Reise til «strandparadiset»

I går bestilte vi tur til det vi trodde skulle være områdets paradis, litt nord for Taganga, anbefalt av hostellet. Vi valgte en vanlig taxi, i stede for bussen, og stappet den med 5 voksne menn + sjåfør. Komfortabelt på en tur på 40 min en veg kan man si :-). Turen kostet COP$120 000 (Ca 400 kr) t/r.

image

image

Vi var ikke videre imponert når vi kom dit. Det blåste så vi ble fullstendig sandblåst mens vi satt der. Det var umulig å ete noe, for skulle man det var garantert halvparten bare sand. Fordelen var at du trengte ikke solkrem, for etter en liten stund var vi uansett dekket av sand 🙂 Enden på visa ble at vi måtte betale folk ved stranden for å helle vann rundt oss (det samme gjorde de andre på stranda) for å «holde» på sanda. Det funket! 🙂

image

image